17.5.05

17. mai

Litt artig å bli tatt for å være en av tre små. På gaten i dag, en mann dulter i meg og spør om jeg fremdeles spiller i tre små kinesere, jeg sier hæ selv om jeg hørte første gang og han gjentar. Det var det hele. Jeg tror det var pappas konfirmasjonsjakke, i kombinasjon med en litt åpen skjorte og brun sixpence som gjorde utslaget. Men likevel bemerkelsesverdig at han skulle treffe så på både by og musikksmak.

Kanskje er det ikke så bemerkelsesverdig likevel, forresten. Jeg ser kanskje ut som en trønder i dag. Bilde fra dagen kommer senere.