Barske Glæder

"Men hensigten, spør folket, meningen, maalet?
Der er ingen hensigt, der er intet maal.
Tindesporten er meningsløs som selve livet,
-derfor kan dens troldom aldrig dø."

"Tindesport forholder seg til anden sport som champagne til bokkøl, og er dertil uegnet som folkesport."

- Peter Wessel Zapffe

Herlig fyr han der Zapffe. Jeg leser en ny bok. Den anbefales.

4/4 klatreinstruktør!

Da er min godkjenning som Trener 1 Sport sendt Klatreforbundet.
For å sitere veileder da jeg spurte om han hadde sett over oppgaven min.

Dæven det har jeg glemt.
Gått litt fort i svingene siste tida, men jeg går ut i fra at den er grei, jeg kan sende godkjenning til NKF.

Skulle det være noe i veien med oppgaven så tar vi det post humt!

G

Så deth! Hva betyr humt?

Salomonsknuten

Tind at vanke

Det var i går aftes at min gode venn Håkon foreslo at mitt forestående Stavangerbesøk til helgen måtte innbefatte et bestigningsforsøk av Rogalands mest alpine tind. Tinden lyder navnet Salomonsknuten, og er på spee syvhundredeogfemogførti meter. Men den reiser seg brått.
Vi planlegger så en bestigning via sørryggen, da den ser både bratt og luftig ut, og det således vil være i den rett ånd at toppen bestiges langs denne egg.
Utstyr må skaffes til veie, proviant og sekker må pakkes. Vi har desverre ingen kamkiler, og de kilene vi har er litt små i størrelsene, så vi blir også nødt til at låne noget sikringsutstyr. Men slikt bør da kunne skaffes.
Billeder fra turen vil publiseres her, enn så lenge er der en enkel fører med ruten inntegnet her.

Det buldres i natten

Det buldres i natten, men av hensyn til represalier og søksmål kan jeg nok ikke skrive så mye om det her. Men for å si det sånn så har teateret i Bergen et stort potensiale for traverser, fine hylleuttoppinger og for tiden også en pen anledning til å komme seg på taket av selve teateret. Skulle jeg tro, men det kan selvsagt ikke sies med sikkerhet og vitende.

Syk.

Tilfeldig? Neppe.

Motorsag, drill og klatresele

I dag her jeg vært med Turlaget og ryddet en bakke for trær og kratt og kjerr. Det skal bli en fin ski- og akebakke for barn til vinteren. Og så har jeg vært på befaring i området (som ligger like ved en av Turistforeningens hytter på Osterøy) for å se etter potensiale for et klatrefelt for barn. Har tatt endel bilder av et par skrenter og en litt større vegg, bildene er på dias, så de tar det eventuelt litt tid å få ut her. Men det var egentlig ikke noe knallbra, tror jeg, jeg må nesten høre med ledelsen i Turlaget. Synes et par av skrentene (som bare var på fem meter) blir for kjedelige til å gidde å pusse og gjøre noe med, men blir det aktuelt, skal jeg stikke ut med drill og sette noen bolter.
Så sånn sett klager jeg ikke på jobben jeg har. Men det kan bli litt kjedelig innimellom, når det er veldig rolig i Turlaget som i disse mellomsesongstider...
I morgen: Klatring i Fantofthallen klokken 19. Bli med den som vil.

Nothing is static

everything changes, everything is dynamic.


Beta 2 / anything goes
orange feet, pink hands

Beta

Etabler med høyre på sidetak,

og venstre på pinch i karmen og høyre fot på chip. Gå opp med venstre fot på heelhook på chip til venstre i karmen, dra på og topp med venstre hånd på topptaket.

Ikke mye som skal til

Det virker kanskje rart, og jeg må si jeg selv ble både overrasket og opprømt, men denne førtimillimeters skruen og denne korte stumpen av et slyngebånd greier helt fint å bære vekten av meg.

Nils Faarlund har endel førstebestigninger

her, faktisk. Men det er på ingen måte det jeg hadde tenkt å skrive om. Jeg bare kom på det, da jeg så dette bildet.

Thor ringte meg i dag. Det er han som buldrer her, bildet er fra en varm sommerdag i Korsvika i Trondheim for et par sommere siden. Thor er i Ungarn nå, og studerer medisin.

Solskinnshistorie fra regntunge Bergen

I dag tror jeg jeg som sivilarbeider drev med det som kalles forefallende kontorarbeid. Vi fikk levert en leiebil på døra, og så var det bare å fylle den opp med skrot og boss, som de sier her vest. Og vi tømte lageret og serverrommet og stort sett alle rom, for en anseelig mengde datautstyr, gamle stegjern, plakater, gamle blader og luer. Det siste skal jeg komme tilbake til.

Allerde nå, faktisk. For mens vi gikk rundt der på fyllingen (ikke stedet altså, som jeg trodde var liksom Bergens Hegstadmoen, men Fyllingen er ikke det samme som søppelfyllingen), med gamle kanostenger og informasjonsmateriell og lurte på hvor ting skulle, så var det en kar som kom ut av bua si i en orange kjeledress og dirigerte oss rundt. Etter kanskje en time greide vi å få tømt bilen, det var bare noen luer igjen, eller skyggeluer heter det vel. Utrolig stygge, i sånn grønnfarge som er forhåndsdefinert i paint, og noen i rosa. Og så tok jeg dem da, og var i fryktelig villrede om hvor de skulle. Og så spurte jeg mannen som jobbet der og som var mørkere i huden enn meg. Og han viftet meg mot Restavfall. Jeg slengte inn luene, og var vel fornøyd med dagen. Men jammen fattet han ikke interesse, sa noe som lue jo, tuslet inn i containeren (sånn stor dør på den ene kortenden) og prøvde en på hodet. Den passet, men jeg tror ikke han likte den grønne fargen, så han tok på en rosa i stedet, tok med en fire-fem i hånda og loffet fornøyd inn i bua til kompisene igjen.

Og da jeg satt bak rattet på varebilen og svingte ut av fyllingen (søppel-), så jeg en oppstemt kommunearbeider som hadde fått seg ny rosa skyggelue med teksten Barnas Turlag på.

Staten vs Staten

Motarbeidende, kritikkverdig og fullstendig unødvendig. Dette var teit av Posten og teit av IKEA. Heia miljøet. Og heia de i staten som heier på miljøet. Drikk rettferdig kaffe. Og skaff deg nytt klistremerke her eller her.

Historisk ukorrekt

For et par dager siden var det bare vi to sivilarbeiderne på jobb i Turlaget. Slike situasjoner må utnyttes til fulle. Jeg så mitt snitt til å gjøre noe med det kjedelige bildet av Fløyen eller hva det er på veggen over arbeidsplassen min. Jeg hektet det ned og fylte på med utstyr som gamlegutta brukte. De som virkelig fant opp Tindesporten. Men jeg tror kanskje det ble litt ukorrekt, de hadde nok seler når isskruen begynte å bli vanlig. Likevel valgte jeg å bruke en pålestikk. Forstå det den som kan. Pent ble det i alle fall.