Drømmedamå

I følge sikre kilder skal Drømmedama mi være i Trondheim nå. Jeg aner ikke hvem hun er, eller hvordan hun ser ut, men dette er i følge min kilde hvordan hun er:
Søt, ganske liten, ganske tøff, lyst hår.
Kjører på et par K2 Maiden ski (var det visst, rettet opp her) med randobindinger (nylig kjøpt hos Ute) (Se hva som skrives om skia her.
Kjører longboard (wow!)

Det finnes kanskje en gullapp med telefonnummeret hennes på…

Kunne vært fint å sett hvordan hun var; sånn for å vurdere påliteligheten til kilden min, som da umiddelbart da han så henne tenkte jøss, Sindre.

Kanskje er det henne? (fra longboard.se)

Englandsfarere

Jeg er i England nå. Her drikker jeg te, sitter i hagen (sitting in an english garden, waiting for the sun (if the sun does come again..)), drikker en og annen ale og koser meg. Jo, det var velalt jeg skulle si. Er tilbake til fredag: noen gleder seg svært til et arrangement på det røde runde, så det må jeg jo bli med og få med meg.

Jeg hører fra meg med plutselige nye innfall!
Fra Bournemouth, Deres mann, Sindre.

Filosofiske framskrittOm å vinne en million og om livskvalitet

I natt drømte jeg at jeg var heldig; jeg vant i lotto. En million og et hundre kroner vant jeg. Og jeg som aldri før i drømmen har spilt lotto. Det var en sjeldent positiv og gledelig drøm så langt; det er sjelden jeg drømmer om hell og lykke, og jeg tenkte når jeg våknet at det måtte bety noe. Men drømmen sluttet ikke der. For når jeg så hadde fått de en million og hundre kronene inn på kontoen min, opplevde jeg en gripende uro. Hva skulle jeg med så mye penger: jeg? Jeg fikk brått lyst til å gi dem bort, alle sammen, men man kan da ikke gjøre det? Når en har vunnet dem på en rettferdig måte? (Skjønt det var første gangen jeg spilte lotto.) Kanskje jeg kunne gi bort noe da? En andel? Men til hvem; til mine kjære foreldre eller til de fattige barn i Afrika (her brukt som et bilde på u-land generelt)? Det hele var en meget vanskelig etisk konflikt, og da jeg våken innså at det hele var en drøm, ble jeg svært lettet.

I dag har jeg brukt litt tid på Arne Næss. Særlig det han sier om motivasjon og livskvalitet går inn på meg. Her har jeg samlet noe jeg liker. (Fra blant annet "livsfilosofi" og "18 samtaler med arne næss")

"Acquiescentia in se ipse. Det betyr "en ro i seg selv”. En slik ro utelukker ikke at det kan blåse kraftig i livet. Men det er en indre samling og nærvær som gjør at en kan føle seg som et helhetlig menneske (…) Naturen kan hjelpe oss til å finne denne roen. Noen søker fjellet, andre havet, noen skogen."

"Det gjør jo stort sett vondt å tenke."

"Hvordan føler du deg selv og verden?"

"Erlend Loe: Jeg har lyst til å spørre deg om hvordan du ser på oss som er unge i dag. Legger du merke til at vi på noen måter er annerledes enn det dere var? Alt er lov i dag. Jeg kan skape min egen religion. Jeg kan unnlate å ta ansvar svært lenge.
Arne Næss: Det er merkelige saker. Jeg tror det var enklere for oss. Vi skulle inn i arbeid og mulighetene var begrensede. Man kunne ikke få alt for penger. Hvis vi snakker om tiden etter krigen, så var det en god periode når det gjelder livskvalitet og mening i livet. I dag er fellesskapsfølelsen i fritt fall. Før var det rikelig av den på tross av at klasseskillene var mye tydeligere. I dag snyter jo eldre folk på trikken. Det var utenkelig den gangen.
Erlend Loe: Hvorfor er det slik?
Arne Næss: (Arne rister på hodet). Levestandarden er forferdelig mye høyere. Tanker om høyt forbruk styrer unges yrkesvalg og handlinger. Dette er ingen solskinnshistorie. For Norges vedkommende kan det komme til å gå svært langt i negativ retning, nettopp fordi vi er så rike. Vi må snakke langt mindre om levestandard og langt mer om livskvalitet. Dette er det store målet."

"Vitenskapen mangler ofte språk når det gjelder følelser. Den er på glattisen. Skjønnlitteraturen er uovertruffen hva angår behandlingen av følelser."

Denne innrømmelsen fra Arne Næss gjør at jeg tar med verdens nydeligste sang. Sjur Paulsen, regissør av filmen Loop som jeg tidligere har skrevet overflatisk om, arbeidet sammen med Arne Næss i forbindelse med filmen. Arne var i lydstudio med Sjur, og Thomas Dybdahl som var en av de som bidro med musikk til filmen, kom over noen av disse opptakene. Han ba Sjur sende over alt han hadde med Arne på. Thomas gikk i studio og noen måneder senere kom denne sangen ut på One day you'll dance for me New York city.

if we want it, it`s right

come, let`s slip away from this damn masqerade
just take my hand and let me lead the way

næss:
“hvorledes kan ordlyden vi kaller for livskvalitet, beholdes høy eller bli høyere?
og livskvalitet - det går overhodet ikke på hva man har, men på hva man føler man er og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?”

(gone are the voices that inspire fools
to look for love where no love ever moves)

so, let`s settle in and do what lovers do
a wave of peacefullness that shoots right through

if we want it, it`s right
if we want it, it`s right

Dette fikk plutselig ny mening da jeg hørte Arne Næss på et foredrag på Samfundet sist lørdag. Arne snakket om motivasjon, og om hvordan en skulle motivere, for motivasjon henger sammen med engasjement, eller glød, som Arne ville sagt. Og det er denne motivasjonen, gløden, som må avgjøre hva en skal bli i livet.

Følelsene er i fokus, det er de som motiverer oss, i de konkrete øyeblikk, til handlinger og holdningsendringer.

if we want it, it`s right
Jeg skal i alle fall ikke spille lotto i dag.