Dina

Jeg har blitt onkel, i natt. Jeg vet ikke om det er det som får meg til å bli regressiv og søke EtterPå Klokskapens visdom og klarsyn. Men til saken.
I natt ble jeg altså onkel til Dina Martin, jammen lurte hun seg ikke ut to uker før termin og av alle dager på bursdagen min. Ikke før i går da jeg satt på Fløybanen og mamma ringte og sa det kom til å skje i natt, skjønte jeg det. Hva det innebar. Det å bli onkel, det er litt sterkt, og fantastisk fint. I dag er jeg stolt, tjueto.

I fjor søkte jeg det å være student så innmari at jeg tror jeg glemte noe viktig. I år er jeg redd jeg gjør det samme i forhold til det å være sivilarbeider. Jeg er utrolig dårlig til å ta valg. Og jeg er så opptatt av å være det jeg er at jeg ikke får tid til å være det jeg burde være. I fjor trodde jeg for eksempel at jeg måtte ha en skuter, en god stol og en god vin, for å være student liksom. Begjæret etter materielle ting som skal bekrefte hva en egentlig er og prøver å stå for, burde komme inn som den 8. synden. Dina gjør liksom slike ting så mye lettere. Hun skaper fokus på det som er de viktige tingene. Velkommen til verden, Dina.

Våren har kommet

- det føles hvertfall nesten sånn. Og da jeg var på Ulriken for andre gang tirsdag ettermiddag (første gang var sist lørdag), tenkte jeg at det kjentes da virkelig ut som om jeg hadde sittet inne i hele høst. Og så fant jeg ut at det stemte jo, det regnet jo i høst. Men altså ikke denne uka.

Tirsdag opprant dagen med en nydelighet som langt overgår den daglige utsikten fra takvinduet mitt i Marken. Blå himmel og sol er viden kjent som mangelvare her i denne ellers så velholdte handelsbyen. Når da en bekjent stakk hodet innom Lauget i halv-tretida og sa han skulle klatre is, stemplet jeg posten så fort som aldri før, ba på mine knær og fikk søknaden innvilget hos min overordnede. En time senere stod jeg på Ulrikens top hvorledes jeg var komet op av denne forunderlige kabelvogn.
Vestover fra toppen faller terrenget mot Isdalen. På toppen her står det fareskilt og det er rett nedenfor her det kan være greit å ta på stegjernene. Fem minutter senere hadde jeg nådd igjen mitt reisefølge og vi sto sammen og så på disse veldige ismassene vi ikke i våre våteste drømmer kunne turde håpe på å finne så nære Bergen. I stummende mørke og diodelyktenes blåaktige måneskinnsskjær var vi et par timer senere på vei ned Isdalen og hjem.

Oppdatering følger ved anledning.

Ny stein

Så lite som et kvarter hjemmefra fant jeg denne i går, med stålbørste og kalk var den snart fin og med panoramautsikt over Bergen kan jeg tilbringe to timer med buldring etter jobb før det blir for mørkt.

Steinen ligger i skogen, ganske godt gjemt, men med en fin lysning like ved. Her er det veldig fint, og jeg ser nesten for meg hvordan en gapahuk tar form mellom noen av trærne. Med en bålplass ved åpningen av denne, vil det lett kunne bli mulighet for en litt lengre kveldsøkt, med påfølgende bål og kaffekok, for så til å sovne i posen foran glørne. Vekkeklokke på faktisk så sent som halv åtte dagen etter, det skal gå bra. Det blir en fin start på dagen det. Så kan jeg bruke stedet før jobb også.

Om forskjellen på en blogg, en friluftsblogg, og en oppvekstsdagbok

På en blogg skal man skrive mye, og hele tiden. Selv om man ikke har noe å komme med. På en oppvekstsdagbok skriver man om store små begivenheter, som "krabbet to meter i dag; TO meter, fire ganger så lang som han er" osv. Og helst bilder med hver gang. Og det går litt igjen i friluftsbloggen. Her skal det gjerne være med bilder, fra turer. Og når en har vært på en fin tur og ikke tatt noen bilder, eller kanskje bare tatt dias, så finnes det enten ikke bilder, eller de finnes ikke tilgjengelig enda. Så da skriver man bare ikke; var på tur i dag. Det var fint, og vi var alle enige om det osv. Det blir for kjedelig å lese, Andreas.

Men det var veldig fint i helga, og friksjonen var god og steinen varm på Helleneste klatrefelt i Bergen. (Bilder kommer senere når de er fremkalt, scanna osv)

Nattbulder

Gode forhold i Bergen. Det har nesten ikke vært nedbør i hele dag, bare litt yr i lufta. Det er ikke nok til å legge en demper på stemningen. Her er noen stemningsbilder.