Inne på noe

Er det mulig. Jepp. Forelesningssalen er tom. Som i grava, ser jeg for meg, etter noen dekader da alt i grava har blitt til jord. Som vi av en gang skal være laget. Andre forelesning jeg prøver meg på dette semesteret, og andre gang jeg kommer til en tom sal. Er det et hint? Jeg spør: er det et hint? Har jeg ikke valgt den rette vei? Noen er meg svar skyldig, for ingen svarer meg der jeg står midt inne i det mørke auditoriet med veska mi og et brennhett pappkrus med kaffe. Bare lysende, flyktende grønne menn som løper som fra brann, og en pil som viser at de løper ut døra, løper som faen. Men ikke få panikk. Ikke få panikk sier jeg høyt til meg selv. Det er sikkert en forklaring, sikkert en god en, og dessuten lenge til eksamen, semesteret har v el knapt begynt. Jeg går varm mot en datasal. Ullgenseren jeg har på meg i dag blir alt for varm, og veska med bøkene i gnager når jeg går. Jeg følger pilene mot Datarom Sju. Logg inn. Brukernavn og passord. Jeg trykker og det blir riktig på første forsøk. Lettet og med et litt mindre konspiratorisk verdensbilde åpner jeg nettleseren og logger meg inn på intranettet på universitetet. Taster inn fagkode og sjekker timeplanen. Og alt ser riktig ut, og det stemmer, det skal være en forelesning nå. Jeg var på rett sal (sted), til riktig klokkeslett (tid). Jeg innser at jeg mangler rett rom, men jeg var da på rett rom. Jeg begynner å tvile på at den forklaringen er så god som jeg først i mitt naive meg trodde. Og jeg begynner igjen å fornemme at noen er ute etter å lure meg inn på, eller ut fra, noe.