Skredlære og tanker om risikosport.
I min søken etter ulike tilnærminger til forståelse av snøskred og brattkjøringsproblematikken dukket jeg over dette skrevet av Inge Lien i forbindelse med Snøskredkonferansen i 1994:
Jeg er imot det å forby risikosport av noe slag. Men samtidig vil jeg peike på at i fjellklatringa var det før i tida ein gammal moralsk regel som sa at ein ikke skulle overtale andre til å begynne å klatre. Denne regelen bør gjenoppfriskes og overføres til all risikosport. Det å lokke er også ei form for overtaling. Alternativet er å forby å lokke folk inn i risikosport, enten det skjer ved hjelp av kurs eller på annen måte. Å forby rekrutteringsarbeid til ein sport er noe heilt anna enn det å forby sporten. Folk som lokker andre inn i risikosport, tar på seg eit stort moralsk ansvar som neppe kan oppveges med rekrutt-opplæring. Visst kan vel organisert risikosport minke risikoen noe (hvis det er formålet), men det er noe heilt anna enn å tillyse åpne kurs, til dømes avanserte skredkurs, for å rekruttere nye folk til risikosporten sin.
